Skytterkonge.html



Krag Jørgensen var standard konkurransevåpen 1902-1990

Skytterkonge er tittelen vinneren av seniorklassene i Landskytterstevnet tradisjonelt har fått, men i 2006 vant en kvinne som fikk tittelen Skytterdronning. Vinneren blir tildelt H.M. Kongens pokal. Nummer to får tittelen skytterprins, mens beste kvinne blir skytterprinsesse. P.g.a. en noe spesiell situasjon før mesterskapsomgangen på Landsskytterstevnet i Målselv i 2006, der to kvinner ledet Kongelaget, gjorde Skytterstyret et hastevedtak. Det innebar at dersom en kvinne skulle bli nr 2 i mesterskapet, ville hun bli få tittelen Skytterkronprinsesse istedet for prins.

rediger Historie

Den første skytterkongen ble kåret i 1893 i Kristiansund, Chr. Østern fra Kristiania. Den første kongepremien kom på Landsskytterstevnet i Trondheim i 1897, der Knut Fauske fra Stange vant. Det var Kong Oscar II som da skjenket førstepremien som skulle tilfalle stevnevinneren. Selve kongetittelen ble først tatt i bruk i 1904.

I 2006 ble det for aller første gang kåret en Skytterdronning og en Skytterkronprinsesse, da det var to kvinnelige skyttere som toppet vinnerlisten.

rediger Skyteprogrammet

Skyteprogrammene fra de første stevnene kunne variere mye, i likhet med avstandene man skjøt på. Fra 1928 var holdet 300 meter, med unntak for i 1930 da man igjen skjøt på 400 meters hold. Fra 1. januar 1980 ble det tillatt med 200 meters baner, som nå er mer eller mindre standard på alle baner som er i særlig bruk i Norge.

Til å begynne med var det gjerne 3-delte gruppefigurer som var brukt, men fra 1928 gikk man over til 5-delt skive, og fra 1937 gikk man over til 10-delt skive. 10-delt skive er senere beholdt, men i 1956 gikk man over fra figurskive til normal ringskive. På 300 meter benyttes 1,5 meters skive, der 10-eren er 15 cm i diameter, mens det på 200 meter er 1 meters skive, med tilsvarende mindre blink.

I mange år var programmet slik at man begynte med et «grunnlag», som var 3 skudd stående, 3 knestående og 4 liggende på 2 minutter, og deretter to mesterskapsomganger, som bestod av 10 skudd liggende, hver med 1 minutt i skytetid. Den totale skytetiden var dermed 4 minutter på 30 skudd.

Fra 1957 har programmet vært tilnærmet uendret. Man begynner med tre 5-skudds serier, én i hver stilling. Skytetiden er 1,5 minutter på liggende, 3 minutter på stående og 2 minutter på knestående. Deretter skyter man en tiskudd, som tilsvarer det tidligere grunnlaget, men der skytetiden nå er på 3 minutter. Til slutt skytes mesterskapsomgangen, som er 10 skudd liggende på 75 sekunder. De 35 skuddene skytes nå på 10 minutter og 45 sekunder.

rediger Utstyrsutviklingen

De første årene skjøt man bl.a. med Jahrmanngevær, men fra 1902 tok Krag-Jørgensen-geværet nærmest helt over, og det var bare tre skyttere det året med andre våpen. I 1925 ble det tillatt med dioptersikte. Først i 1950 ble det lov å benytte rem, og i 1954 ble det bestemt at skytingen kunne foregå under tak. Senere har det kommet til spesialutviklet skyttertøy som gir god avstivning spesielt på stående skyting, samt «pølle» til å legge under vrista ved knestående stilling, og skytehanske på venstre hånd, evt. høyre hånd for venstrehendte. Den største endringen inntraff fra 1990 da Sauer 200 STR kom inn som nytt våpen, til avløsning for nesten 100 år gamle Krag-geværer. Det kommer også til uttrykk i poengsummene som kongepokalen er vunnet på.

rediger Skytterkonger (og dronning)

Vebjørn Berg
Skytterkonge i 2008

Gunnar Halbjørhus
Skytterkonge i 2003 og 2007

Mette Elisabeth Finnestad
Skytterdronning i 2006

Tor-Erik Fossli
Skytterkonge i 1996, 1998 og 2000

Ingvar Brohaug
Skytterkonge i 1999

Trond Kjøll
Skytterkonge 1995

Per Erik Oldertrøen
Skytterkonge i 1992

John Olav Ågotnes
Skytterkonge i 1990

Bjørn Solberg
Skytterkonge i 1978, 1983 og 1984

rediger Kilder

• Skytterboka 2005-2006, utgitt av Det frivillige skyttervesen
• Jorsett, Per (1993) Norges skytterkonger gjennom 100 år, Revidert utgave av Norges skytterkonger utgitt i 1970. utg. – Gyldendal Norsk Forlag. ISBN 82-05-21043-8 [Utgitt i samarbeid med Det frivillige Skyttervesen].

rediger Eksterne lenker

• Det frivillige Skyttervesens hjemmesider